Hei alle sammen!
I dag har mamma skrevet et innlegg på Facebook, litt kjedelig innlegg spør du meg, men hun trengte å skrive litt om dette med at alle kan se Facebooken hennes. Jeg vil jo at flest mulig skal se min Facebook, men mammaer er litt treigere sånn altså, og pappaer de er helt umulige.
Så nå kan dere bare lese om meg her på denne bloggen.
Det er ikke dårlig det altså, for mamma skal skrive det samme her og legge ut de samme bildene, også skal jeg skrive noe sammen med mamma.
Men nå har jeg ikke tid til mere.....for Markus har endelig sagt ja til å spille sammen med meg, selv om jeg bare tuller og tøyser og ødelegger litt for ham.
Så over og ut fra meg og inn med mamma:
Jeg har hatt et døgn hvor jeg har innsett at jeg nok er mer sliten enn jeg hadde trodd.....hele kroppen har vært i kamp mot hjernen min og alle muskler og ledd bare sier i fra at nå er det nok. Vi har hatt nesten 3 år med kamp mot kreften og tre år med en 100 % pleiepasient. Nå skulle vi ha en lang fin sommer og en frisk liten helt, men slik ble det jo ikke, og kroppen rakk ikke å omstille seg før vi var der igjen.
Disse månedene som har gått siden Martin ble syk igjen har vært umenneskelige for både kropp og sjel.....
Vi sover gjennomsnittlig 4-5 timer hver natt, og dagen er en fulltidsstilling i tillegg til alle andre gjøremål som må gjøres.
Vi har nok gått på sparebluss nå lenge og i denne uvissheten vi nå har vært gjennom har jeg spent hver muskel i kroppen i dagevis i strekk.
Ja, da bar det til Rusta for å kjøpe billig tapet og lim, håper det holder noen år da. Så røyk jammen meg kjøleskapet og jeg tenkte i mitt stille sinn, nå får det være nok.....
Heldigvis var det en uke igjen av garanti tiden, så det ordner seg nok. I mellomtiden har vi fått låne et kjøleskap fra Elkjøp, det kom møkkete. Håkon skrubbet hele kjøleskapet,men selv da var det litt ugh.....å sette maten inn..
Ha en fin kveld!
I dag har mamma skrevet et innlegg på Facebook, litt kjedelig innlegg spør du meg, men hun trengte å skrive litt om dette med at alle kan se Facebooken hennes. Jeg vil jo at flest mulig skal se min Facebook, men mammaer er litt treigere sånn altså, og pappaer de er helt umulige.
Så nå kan dere bare lese om meg her på denne bloggen.
Det er ikke dårlig det altså, for mamma skal skrive det samme her og legge ut de samme bildene, også skal jeg skrive noe sammen med mamma.
Så over og ut fra meg og inn med mamma:
Jeg har hatt et døgn hvor jeg har innsett at jeg nok er mer sliten enn jeg hadde trodd.....hele kroppen har vært i kamp mot hjernen min og alle muskler og ledd bare sier i fra at nå er det nok. Vi har hatt nesten 3 år med kamp mot kreften og tre år med en 100 % pleiepasient. Nå skulle vi ha en lang fin sommer og en frisk liten helt, men slik ble det jo ikke, og kroppen rakk ikke å omstille seg før vi var der igjen.
Disse månedene som har gått siden Martin ble syk igjen har vært umenneskelige for både kropp og sjel.....
Vi sover gjennomsnittlig 4-5 timer hver natt, og dagen er en fulltidsstilling i tillegg til alle andre gjøremål som må gjøres.
Vi har nok gått på sparebluss nå lenge og i denne uvissheten vi nå har vært gjennom har jeg spent hver muskel i kroppen i dagevis i strekk.
💚💛💚💛
Vi har fått penger av nær familie til å kjøpe en varmepumpe, slik at det skal være jevn god varme i huset for Martin. Men selvfølgelig føre det mer jobb med seg, vi måtte flytte på en del for å få plass, dermed kom verdens mest slitte tapet til syne......Ja, da bar det til Rusta for å kjøpe billig tapet og lim, håper det holder noen år da. Så røyk jammen meg kjøleskapet og jeg tenkte i mitt stille sinn, nå får det være nok.....
Heldigvis var det en uke igjen av garanti tiden, så det ordner seg nok. I mellomtiden har vi fått låne et kjøleskap fra Elkjøp, det kom møkkete. Håkon skrubbet hele kjøleskapet,men selv da var det litt ugh.....å sette maten inn..
😍😍😍😍
Kontroll på sykehuset i dag, Martin var i form, og Mads legen tok seg godt tid til å prate...... Fikk ringt Riksen og snakket med selveste......og til uka begynner de å monitorere Martin ordentlig for å sjekke for kreftceller. Kjenner det er greit at vi kommer igang. Ble litt tid spill med pappa i ventetiden, og på hjemveien fikk vi heisen helt alene, da måtte vi selvfølgelig ta en "heis selfie"Ha en fin kveld!
Det er så umenneskelig hva dere står i at det slett ikke er rart at kropp og hode sier stopp til slutt - det er riktig, og viktig, med time out og grenser, det trengs for å klare holde seg oppe de dagene det eneste man klarer er nettopp å holde seg oppe, da man rett og slett ikke har noe reelt valg... Du gjør lurt i å skjerme deg, Monica - lytt til kroppen din, lytt til psyken din - det er fornuften som taler til deg. Selv superløvemammaer og -pappaer og -storebrødre har lov til å bli slitne og oppgitte og trenge å trekke seg litt tilbake fra alles øyne. Og vit - dere er i tankene og hjerter uansett.
SvarSlettStor klem til dere alle.
Tusen takk Aina, du vet jo alt om dette og mere til. Er den ordet løvemamma skal brukes på så er det jo deg. Jeg beundrer ditt mot, og setter umåtelig pris på at du har overskudd til å følge vår kamp.
SlettDet er ikke lett nå.Vi heier på Martin! Har en liten gave da vi treffes neste gang😘
SvarSlettHoldehalsenklem