SØSKEN PÅ TV2

Tjohoo!

Jeg har en bror som heter Markus, han er 15 år. Da han var 13 år og jeg var 11 år, begynte vi innspillingen av TV-serien "Søsken".

Det var mamma som fikk en mail, hvor de spurte om broren min og jeg ville være med i en serie som handlet om søsken til barn med spesielle behov.....

Litt usikker på hva som er så spesielt med meg.....men nå er det kanskje kreften. Mamma sendte mail tilbake og fortalte om oss og spurte hva dette gikk ut på. Markus hadde veldig lyst til å være med.......han liker nemlig alt som har med filming, redigering og foto å gjøre. 

Når jeg fikk kreften, var mamma redd for at all denne filmingen skulle bli slitsomt, men Markus blei litt "sur" når mamma sa de kanskje ikke skulle være med, han hadde jo så lyst. Så da gav mamma seg og sa ja allikevel.

I begynnelsen var det litt rart med denne fyren som løp rundt oss med et stor filmkamera, hvorfor skulle han filme helt oppi ansiktet mitt når jeg ringte Markus. Hadde han aldri sett en telefon før ???

Han var en grei fyr da, og vi så han ganske ofte, så til slutt la jeg ikke merke til at han filmet både her og der. Jeg bare gjorde det jeg pleier jeg.

Markus er en veldig snille storebror, han er den tøffeste jeg vet om, og jeg vil bli som han. Han er supergod på gaming, og alt som har med data å gjøre. Jeg liker også de tingene han liker. Noen ganger blir han skikkelig irritert på meg, synes jeg maser masse og forstyrrer han hele tiden, men så får han dårlig samvittighet tror jeg........vet ikke helt om det er fordi jeg har Downs eller kreft....men han blir fort snill igjen og lar meg få det som jeg vil.

Han har mange kule ting, og jeg vil selvfølgelig ha alt han har...

Når jeg ikke har det så bra og ikke har lyst til å sove alene om natten, da får jeg sove sammen med Markus. Det er trygt og godt. Tenk, han legger seg like tidlig som meg for at jeg skal sove godt.....

De tror ikke jeg vet at han står opp igjen etterpå, men det vet jeg.....og det gjør ingen ting for da sover jeg jo godt. Det er fint å våkne ved siden av Markus også, for da kan jeg tulle og tøyse med han, uten å måtte gå ut av sengen og den gode varme dynen. Han synes nok ikke det er så gøy.......bare noen ganger.

Han er ungdom......han liker å sove lenge, sier mamma.

For dere som har sett oss på TV2 i serien søsken, trenger jeg ikke å forklare hvor glad han er i meg, eller hvor snill han er........det kan dere se selv på tv.

Han har fått  mye skryt av mange som vi ikke kjenner og mamma sier han fortjener det, hun er veldig stolt av oss begge. 

Noen ganger er mamma lei seg..........det er fordi Markus ikke kan gjøre det andre barn gjør bestandig. Han kan ikke ha med seg kamerater hjem, for jeg blir så fort sliten, også må  jeg ikke få andre bakterier inn i huset. Han kan ikke være ute om det er dårlig vær, ingen av oss kan det, for vi må ikke bli forkjølet.

Nå når det er høsten er det mange bakterier ute sier mamma, jeg ser ikke en enste bakterie jeg........ingen å se herfra til sykehuset iallefall. 

For meg er broren min en ekte superhelt, han er min beste venn, den vennen som kan være hos meg hele tiden, når de andre  vennene mine ikke kan. Han sover hos meg på sykehuset, han er med meg på kontroll, han sitter på badet hos meg når jeg bader, og han sitter i sofaen med meg når jeg ikke orker å gå.

Han gir meg mange koser, og sier hele tiden at han er glad i meg.

Håper han vet at jeg er glad i han også, jeg vil bli som Markus når jeg blir stor.

Eller:.........en ting er veldig dumt med Markus....han sitter alt for lenge på do...

Ha ha ha......når jeg blir bra igjen og kan gå på do, skal jeg ta igjen. 

HADET!!