Hallo!
Nå er jeg ganske lei altså......
For nå har de styret rundt meg i flere dager for noe som heter Lav Puls.
Jeg gidder ikke spørre hva det er for jeg føler meg helt vanlig jeg, men det er i alle fall noe som jeg ikke skal ha.
....så mye skjønner til og med jeg.
Mamma sier at hun ikke liker at jeg har sånn lav puls og at dette må de bare finne ut av, hun maser litt mye på sykepleierne og legene synes jeg da, men det er de som må slite med henne der altså, ikke jeg. Jeg bare tar telefonen min jeg og så ser jeg på den og bryr meg ikke om hva de snakker om.
Ok, jeg blir litt trøtt innimellom av sånn lav puls da, men da sover jeg litt da, ække noe problem det, er jo så kjedelig på dette rommet at det gjør ingen ting.
I går var jeg hos sovedoktoren, mamma hadde mast så mye på at jeg måtte ta MR av hodet mitt.
Jeg liker sovedoktoren jeg, så det gjorde ingenting, men så var det ikke der jeg er vant til å være. Det var et helt annet sted. Da blei jeg litt vrang altså, ville ikke gå på bena mine fra senga og inn på det MR-rommet. Nope.....blir ikke aktuelt, dette ble for skummelt. Da sa pappa at han kunne bære meg inn, men sorry mac........ikke aktuelt det heller. For jeg hadde bestemt meg for at det var bare mamma, ingen andre enn mamma som skulle gjøre det. Mamma sier at jeg er for tung for henne, men det gidder jeg ikke høre på, for jeg hadde jo bestemt meg. Så da sier mamma noe rart som hun pleier å si...........vi må velge våre kamper.......og så tok hun meg på ryggen og bar meg inn.
Da var jeg fornøyd.
Jeg våknet fort etter vi var ferdig, så kom jeg opp på rommet......men da kjente jeg at jeg var litt sliten, men der var det tre sykepleier og en lege som ventet. Ei skulle ta blodtrykk, og det liker jeg IKKE, IKKE, IKKE, ei skulle koble på sånne røde, gule, grønne og sorte ledninger på meg, og det hadde jeg heller ikke så lyst til, de er jo i veien overalt .....
Ei skulle gi meg alle medisinene mine.......da gadd jeg ikke mer.....
Jeg bare begynte å grine og sa at jeg vil ikke, vil ikke, vil ikke, jeg vil hjem......
Jeg sa det mange ganger......
Men de voksne skjønner ikke bæra noen ganger, de bare fortsetter.....
Så da fortsatte jeg også....da fikk jeg plutselig veldig vondt i hodet.......Så maste de om det også.....at jeg måtte ta en hodetablett........gidder ikke, gidder ikke......
Da ble mamma plutselig veldig sint.........
Hun sa.........skjønner dere ikke at dette blir alt for mye for ham, kan dere ikke bare gi den paracet'n intravenøst da for fa........
Mamma bannet og sa stygt ord, så løp hun ut av rommet, alle stoppet opp og ingen plaget meg.
Så kom mamma inn igjen, hun ba alle gå ut.........pappa også. Så ble det helt stille og mamma kom forsiktig bort til meg og satte seg på senga. Vil du ha en mammakos.........JAAAA, det var jo det jeg ville, bare ligge med hodet inntil mamma og være helt stille. Så da gjorde vi det lenge.
Etter på tok jeg alle medisinene mine og blodtrykk og sprøyta i magen, men det var mamma som måtte gjøre alt selv. Mamma'n min .......
Utpå dagen kom mormor og morfar det var koselig, og så kom legen og sa at bildet var fint......så ikke et eneste bilde jeg, så skjønner ikke helt hvor hun hadde det bildet. Proppen som jeg fikk i hodet mitt var helt borte. Da smilte mamma, masse og lenge. Det liker jeg.
I dag har pulsen vært bedre sier mamma, men fortsatt ikke helt på topp, men blodtrykket mitt er bra.
Legen har gitt meg flere tabletter for stoffskiftet mitt........for det er også lavt. Alt er lavt nå om dagen. Fordi pulsen min er bedre, har jeg startet med høydose cellegift i dag, det er mange slanger og mye som skal inn i blodet mitt, det er så mye at det kommer fort ut igjen av tissen min, og da må jeg tisse på flaske for det skal måles.
Theo har vært hos meg på besøk i dag, da var fint, for jeg hadde ikke sett han på lenge, Theo er snart 5 år og nevøen min, det betyr at jeg er onkelen hans. Når klokka var halv syv, sa jeg at han måtte reise hjem og legge seg, for da var jeg litt sliten.
Nå venter jeg på pizza, vet du de sykepleierne de jobber også med pizza bestilling, jeg har bestilt pizza til klokka ni, og vet dere.......det koster ingen ting. Helt gratis og veldig godt.
Hei sveis....høres snart
Nå er jeg ganske lei altså......
For nå har de styret rundt meg i flere dager for noe som heter Lav Puls.
Jeg gidder ikke spørre hva det er for jeg føler meg helt vanlig jeg, men det er i alle fall noe som jeg ikke skal ha.
....så mye skjønner til og med jeg.
Mamma sier at hun ikke liker at jeg har sånn lav puls og at dette må de bare finne ut av, hun maser litt mye på sykepleierne og legene synes jeg da, men det er de som må slite med henne der altså, ikke jeg. Jeg bare tar telefonen min jeg og så ser jeg på den og bryr meg ikke om hva de snakker om.
Ok, jeg blir litt trøtt innimellom av sånn lav puls da, men da sover jeg litt da, ække noe problem det, er jo så kjedelig på dette rommet at det gjør ingen ting.
I går var jeg hos sovedoktoren, mamma hadde mast så mye på at jeg måtte ta MR av hodet mitt.
Jeg liker sovedoktoren jeg, så det gjorde ingenting, men så var det ikke der jeg er vant til å være. Det var et helt annet sted. Da blei jeg litt vrang altså, ville ikke gå på bena mine fra senga og inn på det MR-rommet. Nope.....blir ikke aktuelt, dette ble for skummelt. Da sa pappa at han kunne bære meg inn, men sorry mac........ikke aktuelt det heller. For jeg hadde bestemt meg for at det var bare mamma, ingen andre enn mamma som skulle gjøre det. Mamma sier at jeg er for tung for henne, men det gidder jeg ikke høre på, for jeg hadde jo bestemt meg. Så da sier mamma noe rart som hun pleier å si...........vi må velge våre kamper.......og så tok hun meg på ryggen og bar meg inn.
Da var jeg fornøyd.
Jeg våknet fort etter vi var ferdig, så kom jeg opp på rommet......men da kjente jeg at jeg var litt sliten, men der var det tre sykepleier og en lege som ventet. Ei skulle ta blodtrykk, og det liker jeg IKKE, IKKE, IKKE, ei skulle koble på sånne røde, gule, grønne og sorte ledninger på meg, og det hadde jeg heller ikke så lyst til, de er jo i veien overalt .....
Ei skulle gi meg alle medisinene mine.......da gadd jeg ikke mer.....
Jeg bare begynte å grine og sa at jeg vil ikke, vil ikke, vil ikke, jeg vil hjem......
Jeg sa det mange ganger......
Men de voksne skjønner ikke bæra noen ganger, de bare fortsetter.....
Så da fortsatte jeg også....da fikk jeg plutselig veldig vondt i hodet.......Så maste de om det også.....at jeg måtte ta en hodetablett........gidder ikke, gidder ikke......
Da ble mamma plutselig veldig sint.........
Hun sa.........skjønner dere ikke at dette blir alt for mye for ham, kan dere ikke bare gi den paracet'n intravenøst da for fa........
Mamma bannet og sa stygt ord, så løp hun ut av rommet, alle stoppet opp og ingen plaget meg.
Så kom mamma inn igjen, hun ba alle gå ut.........pappa også. Så ble det helt stille og mamma kom forsiktig bort til meg og satte seg på senga. Vil du ha en mammakos.........JAAAA, det var jo det jeg ville, bare ligge med hodet inntil mamma og være helt stille. Så da gjorde vi det lenge.
Etter på tok jeg alle medisinene mine og blodtrykk og sprøyta i magen, men det var mamma som måtte gjøre alt selv. Mamma'n min .......
Utpå dagen kom mormor og morfar det var koselig, og så kom legen og sa at bildet var fint......så ikke et eneste bilde jeg, så skjønner ikke helt hvor hun hadde det bildet. Proppen som jeg fikk i hodet mitt var helt borte. Da smilte mamma, masse og lenge. Det liker jeg.
I dag har pulsen vært bedre sier mamma, men fortsatt ikke helt på topp, men blodtrykket mitt er bra.
Legen har gitt meg flere tabletter for stoffskiftet mitt........for det er også lavt. Alt er lavt nå om dagen. Fordi pulsen min er bedre, har jeg startet med høydose cellegift i dag, det er mange slanger og mye som skal inn i blodet mitt, det er så mye at det kommer fort ut igjen av tissen min, og da må jeg tisse på flaske for det skal måles.
Theo har vært hos meg på besøk i dag, da var fint, for jeg hadde ikke sett han på lenge, Theo er snart 5 år og nevøen min, det betyr at jeg er onkelen hans. Når klokka var halv syv, sa jeg at han måtte reise hjem og legge seg, for da var jeg litt sliten.
Nå venter jeg på pizza, vet du de sykepleierne de jobber også med pizza bestilling, jeg har bestilt pizza til klokka ni, og vet dere.......det koster ingen ting. Helt gratis og veldig godt.
Hei sveis....høres snart
Hei Martin.
SvarSlettJeg forstår at du ikke vil så mye og at du blir sliten av alt maset.Det er ikke lett å være Martin nå.
Godt bildene dine var fine selvom du du ikke har sett noe til de uansett om du smilte aldri så mye ;)
Jeg forstår din mammas reaksjon.Hun visste best og at mammaklem og mammasykepleier var det som skulle til❤️
Masse god bedring.Håper cellegiften ikke gir for mange plager.
*GodbedringHoldehalsenklem*
❤
SvarSlettTøffeste, tøffeste gutten ❤️
SvarSlettDet er godt at du har en så tøff og sterk mamma Martin❤ vi er glad i deg❤
SvarSlett