VONDE DAGER....

Hei alle sammen1

Nå er det nesten ikke plass på badet hjemme hos oss, jeg lurer på hvorfor sånne mammaer må ha så mye rart på badet, bruker de alt det som står over alt. Det tror jeg ikke, for da hadde de aldri kommet ut derfra. Mamma er jo ikke så mye på badet, hun dusjer og steller seg litt og når vi skal noe så driver hun med sånn sminke..... når mamma sminker seg da skal vi liksom ut på ordentlig......lurer dere på hvorfor det plutselig ble så fullt.....

På fredag var mamma på sånn sminke kveld sammen med en haug andre mammaer, og vet dere hva....sånn sminking tar lang tid....mamma måtte til og med overnatte....ikke på badet altså, men på hotellet der de var....
Så da var det bare meg og pappa på sykehuset. Det pleier ikke gå så bra, for jeg savner mamma så fort, men nå er det så mange kule sykepleiere som passer på meg og pappa så da går det mye bedre.

På lørdag kom mamma og hentet oss, og man skulle ikke tro hun hadde sminket seg i timesvis, for hun så akkurat ut som mamma.....bortkastet spør du meg.
Hun var glad og fornøyd da og veldig glad for å se meg og pappa igjen.
Vi kunne reise hjem, men måtte komme tilbake dagen etter for en ny cellegift. Det er greit, bare vi ikke må pakke bag......(da skal vi nemlig sove over), når vi bare pakker en sekk, da betyr det at vi skal hjem igjen. De lurer ikke meg så lett.

Æsj.....var godt å komme hjem, men jeg er så sliten.....kvalm også og det liker jeg ikke. Mamma maser om jeg ikke vil ha litt mat, ærlig talt .....prøv å spis når du er kvalm......
Trøtt er jeg også all denne cellegiften gjør meg så sliten i hele meg og det er vondt og leit.
Jeg hørte pappa viske til mamma at hele puta mi var full av hår når vi våknet på lørdag, ja...ja samma det. De har vist ennå ikke skjønt at det gjør cellegiften og at nå sparer vi penger på frisør.......

Theo var litt hos meg på lørdag men det er gøy bare en liten stund, for jeg blir veldig glad for å se ham, men sånne 4-åringer de bråker så mye......også løper han rundt å vil leke hele tiden. Er lett og se at han ikke går på cellegift......både beina og håret er på plass hos han.

Søndag måtte vi ned igjen til cellegift, det er egentlig litt kipt at jeg alltid må ut igjen, på med klær , jakke, sko, lue, og så er det de 45 trappene da......herlighet...
Da kommer den snille pappaen min og bærer meg på ryggen, så slipper jeg å gå.
Han stønner og bærer seg, ennå jeg har gått ned 10 kg altså.....han må nok trene mer....
Prøvene mine var bra og vi kunne reise hjem etter at jeg hadde fått cellegift, men så måtte jeg plutselig kaste opp, æsj....bæsj......så vondt.....
Så ventet vi bare til jeg ikke var kvalm lenger, da kunne vi reise hjem.
Men jeg orket ikke gå på bena mine, jeg måtte sitte i rullestolen.

I kveld har lekt litt mere med Theo, for mamma (hun er farmor til Theo), måttte passe han litt i kveld.
Vi har spilt Playstation sammen, men så måtte jeg hvile meg litt....
I morgen er det ned igjen for å ta ny cellegift, men så lenge vi pakker en sekk, ja da er det greit

Sov godt da......tjallabeis.

 PS! På tegningen av Cellgiftmannen under kan du se hvor i kroppen jeg får vondt, av de forskjellige cellegiftene......som dere ser er det overalt i kroppen, så ikke så rart at jeg er sliten....
Den jeg fikk i går.......er vond der hvor du ser en P........det betyr ikke pi.....(huff da, nå ble mamma litt sint), men det er i tissen og blæra den kan gjøre skade.
Den jeg skal få i 4 dager, er den som det står MF på og det er jo de berømte bena......
For vet dere hva.....den cellegiften som skal hjelpe til å drepe kreftcellene, den gjør skade på resten av kroppen min, mamma sier at noen må leve med disse skadene bestandig, selv om kreften er borte.
Det er urettferdig synes jeg.......