DA KOM SVARET PÅ LEVERPRØVEN !!!!

Hei!

Nå har det vært mye styr rundt meg i noen dager, og det liker jeg ikke i det hele tatt. Jeg har vært flink gutt og tatt alle medisinene mine og alle cellegiftene mine, og det synes jeg er bra til å være meg.

Mamma flytta inn, og hun pynter liksom rom 3063, som om det skulle vært stua hennes, jul, jul, jul......

På mandag skulle jeg ta sånn ekko av hjertet og ultralyd av alt inni meg, i magen altså......for alt må være i orden om jeg skal få denne CAR-T behandlingen.

Legen forklarte mamma og pappa at dersom det var noe galt med organer eller spredning av disse dumme kreftcellene da kunne vi ikke sette inn krigercellene mine.......
Jeg skjønte ikke helt hva det betydde, men så på mamma og pappa at det var viktige greier.
Jeg har tatt sånn ekko av hjertet mitt siden jeg ble født, så det er ikke farlig, bare kjedelig. Er ikke særlig moro å ligge der å se på en skjerm med masse gråfarger, kunne jo dukka frem en sau i ny og ne synes jeg......men neida.

Vel, hjertet mitt var fint som alltid, og legen var fornøyd, det sa han til mamma og pappa med en gang. Mamma ble veldig glad. Så løp vi videre til ultralyd (det er det samme som ekko altså, men det tror de ikke jeg vet) av magen og alt det som er inni der....
Jeg så på den kjedelige skjermen, og mamma stirret på jobbe kortet som legen hadde rundt halsen.......var han kjendis eller noe??? Nei....jeg hadde aldri sett ham før. "Hva står det på kortet ditt", sier mamma plutselig. Legen svarer at det står "utlånskort", og mamma spør ham om han har glemt sitt hjemme.......Ærlig bananas......mamma da.....du er ikke mora hans altså.
Han forteller at han er noe som heter "hospitant", for han jobber på A-hus, og da får mamma det dærre " det er ikke bra nok for sønnen min uttrykket", han forter seg å fortelle at han  har jobbet på Riksen mange ganger, jeg tror han så det uttrykket hos mamma han også........litt flaut asså...

Vel....han sa ikke så mye som han dærre ekkolegen, men jeg var bare glad til, kjedelig når de snakker over hodet på meg. Endelig var vi ferdig, og så var det klart for sovedoktor. Stian (storebroren min) skulle være med meg inn, men vet dere hva.........jeg sovna før han skjønte at jeg hadde fått sovemelk.......tror han ble litt forskrekket....Mens jeg sov tok de ut sånn vann fra ryggen min, den skulle de teste og se om det var lurt seg inn noen kreftceller i den......

Vi hadde mast litt på å få reise hjem etter narkosen, for nå skulle det ikke skje noe mer før neste mandag. Mamma kan jo gi både væske og antibiotika hjemme og vi kunne reise på Drammen sykehus for blodprøver, til slutt fikk vi lov til det. Vi pakket i turbofart og jeg hadde bare jakka og lua igjen da den dærre dumme legen kom å sa vi ikke kunne reise. De hadde funnet noe inni leveren min, hæææææ........jeg har da ikke puttet noe inn i leveren min.....
Da legen kom å fortalte det hørte jeg mamma si til pappa, ......herregud, nå  skal ikke dette gå bra nå da.......og så sa hun at hun hadde 132 i puls. Det tror jeg var jug......for hun satt helt stille. 


Når legen hadde gått, satt mamma lenge på do.......veldig lenge....men så kom hun ut til meg og satte seg på sengen, da kom det......blæææ vi fikk ikke reise hjem allikevel. Da ble jeg så lei meg at jeg måtte gråte......lenge....lenge...
Mamma bare satt der og så dum ut med munnbind på å strøk meg over ryggen.

Men så banket det på døra og inn kom Simen The Man (Car- T kompisen)....
Det gjorde susen....og så ble det litt koselig allikevel.....
Jeg liker Simen og han har en skikkelig kul mamma, hun er god på Snapchat altså......
Simen hadde vært til kontroll og alt var super bra hos han. Nå er han hjemme igjen også....bare det er  helt oppi gokk......Levanger er det vist noe som heter, et sted med ett eller annet middels fotballag...hi hi....(pappa sa jeg skulle si det.) Vi tulla masse, også når mamma skulle ta bilde.

Men vet dere hva.......pappa passet på mamma hele natten, for hun sovnet på sengen på rommet mitt.....og pappa satt i lenestolen.....hele natten og passet på at mamma og jeg hadde det bra. Han er snill han......men han så litt fortumlet ut på  morran da......ha ha.....

Hele tirsdag måtte jeg faste, faste, faste......for jeg skulle ta sånn ny ultralyd av leveren med noe som het kontrast. Så da ventet og ventet og ventet vi......mamma sov mesteparten av dagen, for hun hadde blitt så forkjølet og jeg tror ikke hun ble så mye bedre av å puste inn alle bakteriene sine igjen.....bak det dærre munnbindet.  klokka tre, fikk jeg sånn veneflon.....de måtte stikke meg fire ganger før de klarte det......ennå de sa at hun som gjorde det var best på det......særlig....ble ikke medalje av det der i alle fall.  Når hun endelig hadde klart det.........ja da ringte de fra ultralyden og sa at jeg ikke fikk komme før dagen etter........æsj...æsj.....æsj....
Ups!!! det var forresten da mamma begynte å sove......pappa sa det var fordi hun var så sliten av å vente hele tiden.....
Blir ikke sliten av å vente da......prøv å sparke frem og tilbake på sparkesykkel i de lange gangene......da blir du sliten...

I dag kom jeg endelig på ultralyd når klokka var 12, det var fint, så slapp vi å vente så lenge. Det var en damelege som skulle gjøre det på meg, og hun var sjefen der nede sa Emelie.....
Men mamma holdt på å falle av stolen når hun hadde med seg tre andre leger også.......4 leger for lille meg....kult....men mamma syntes ikke det var kult ....tror hun var litt redd alle de legene jeg.
Så fortalte hun sjefen at de andre var på opplæring......hæ.....han var jo der han som hadde tatt ultralyden på meg dagen før......var han ikke opplært??

Jeg fikk sånn kontrast vann i veneflonen og så kunne vi se på skjermen at det kom mange små hvite bobler inn i leveren min. Når legen var ferdig snakket mamma med de på opplæring og pappa snakket med legen, men mamma fulgte ikke særlig godt med.......for hun merket ikke at pappa begynte å gråte...
Pappa gråter ikke særlig ofte....så mamma ble helt forskrekket... men da sa pappa noe som gjorde mamma like glad som julaften....(for så lite liksom)...han sa....da er det vel på tide med en klem da jenta mi.........
Hæ.....mamma så helt forvirret ut....
Så sa legen at det ikke var noe galt med min lever......alt var som det skulle.

Tjooo hoooooooooo, nå kunne vi reise hjem......
(tror mamma og pappa var mest glad for at det ikke var noe galt, kjedelig....)

Så nå dere, ligger jeg i sengen min, og koser meg....jeg skal være hjemme helt til søndag.

Sov godt...(ps! her ser dere liksom julebordet vårt da......gale mamma, pussbekken til kakefat liksom)