LIVSTRUENDE KRITISK SYK... DET ER SKUMMELT

Halloen......"Elvin the man" her!!!

Ikke for å klage,men jammen meg på tide at jeg kan få lov å skrive litt her altså......
Jeg er Elvin og er Martins beste elg.....(ikke det at han har så mange flere elger enn meg)
For dere som ikke vet det er jeg kjendis.....jeg er nemlig maskot på Barneavdelingen på Drammen Sykehus. Martin fikk meg den dagen han ble syk, og ikke for å skryte men jeg er med på alt han gjør....så er det noen som kjenner Martin godt så er det meg.......

Dessverre så har jeg vært lei meg i det siste, trist og kjedelig har det vært også....
På mandag ble Martin veldig syk av krigercellene sine, de var overalt i kroppen hans og gav ham kjempehøy feber, lavt blodtrykk og mye mer......til slutt klarte han ingen ting, ikke en gang å puste selv gikk lenger....så da måtte de flytte han over til noe som heter Barne Intensiven......der er det ganske skummelt når du ikke har vært der før.....

Martin fikk et knøtt lite rom for seg selv og hele rommet var fylt med pumper og utstyr...det var nesten ikke plass til meg en gang, og jeg som ikke veier mer enn 100 gram og er 20 cm lang.

Martin ble ennå sykere etter at vi kom opp på intensiven og til slutt måtte han få hjelp til å puste....alle pumpene gikk med medisiner og Martin fikk slanger koble til både her og der.
Til slutt kunne jeg nesten ikke se Martin for bare slanger og utstyr.

På tirsdag ble Martin ennå sykere og "vi" måtte ringe til alle i familien og be de komme til sykehuset, jeg tror det var sånn at de ikke viste om Martin ville bli bedre, kanskje han kunne dø.......tror ikke  jeg skjønte det helt da.....men nå har de fortalt mamma og pappa det.
Hele familien kom den dagen og alle var inne hos meg og Martin, for dere skjønner det.....det er bare jeg som har vært hos Martin hele tiden, mamma og pappa har bare fått vært der til faste tider, vi gutta måtte nemlig hvile oss.....

Da legen kom fikk Martin noe som het motgift mot denne stormen som han hadde inni seg, og da ble han ikke noe bedre, men i alle fall ikke verre. 

Onsdag var han heller ikke blitt så mye bedre og legen sa at dersom dette ikke gikk noe fremover, måtte de gi en dose til med sånn motgift.....det var lange timer å vente for å se hvordan dette ville gå......jeg byttet litt på hvor jeg lå, litt ved hodet, litt i hånden og litt på brystet til Martin. Mamma og pappa var der så ofte de fikk lov, mamma sang mange fine sanger og fortalte Martin at hun var stolt av han og at han måtte kjempe for å bli frisk....
Hun skrøt mye av meg også.......sa det var fint at jeg passet på Martin og gjorde ham trygg.

Endelig torsdag ble alt mye bedre, da fikk han dose nummer 2 og plutselig var det som om alt snudde og endelig begynte alle å smile, de smilte hele tiden.... stormen var på vei ned og Martin var utenfor fare.....
Endelig...

Fredag var han ennå bedre og alle smilte ennå mer......
I dag Lørdag har de begynt å snakke om at han må våkne, jeg prøver hele tiden å dulte litt til han, men det hjelper ikke så mye.......så da må jeg bare vente litt til.....
Han har beveget mye på seg i dag, og jeg har rulla rundt i hele sengen......det gjør ikke noe for jeg er så glad for at Martin skal bli bra igjen.

I morgen er det julaften og det er meningen at legen skal ta ut pusterøret på maskinen og så kan Martin våkne, det hadde vært en veldig fin julepresang synes jeg. Mamma sier at det ikke sikkert, og at vi må ikke bli lei oss om det ikke går, for da kan de gjøre det neste dag, eller dagen etter det, det viktigste er at Martin må være klar.

Mamma sier at stormen har fire kategorier, 1-4, Martins storm var en 4 og det er det som gjorde han så syk. Heldigvis har jeg verdens tøffeste kompis, og han kjempet seg gjennom dette som en ekte helt. Han må fortsatt kjempe litt til........men sammen er vi dynamitt.
Så håper vi at det blir en flott julaften for alle dere og for oss.

GOD JUL  og GODT NYTT ÅR

Elvin og gjengen......