FORTSATT KREFTFRI BENMARG !

Hei alle sammen!

Jeg tror jeg må pensjonere mora mi snart, for hu har begynt å bli så innmari treig......
Nå må jeg mase på'a nesten hver dag før hu gidder å skrive med meg....
Vel, kan ikke bare skylde på mamma, jeg har vært litt slapp de siste ukene....så jeg har ikke orket så mye jeg heller.

Ikke har jeg vært sulten, og ikke har jeg vært tørst, og så har jeg hatt vondt i magen.......
Da er det slitsom når mamma maser om mat, mat, mat, mat.......ække godt med mat vet du når du får så vondt i magen at du nesten kaster opp.....
Nå må du spise Martin, ellers  må vi på sykehuset og gi deg intravenøs mat..........jada,.....tror hu at magen min blir noe bedre av at hun holder på sånn.....
Snart.......svarer jeg....skal spise snart......men til slutt har maten blitt skrukkete eller kald og da kaster mamma den i søpla.

Jeg tror jeg ble mer og mer sliten for hver dag, sikkert fordi jeg ikke spiste noe mat......og mamma ble mer og mer bekymret for hver dag......
Men jeg kunne ikke noe for det altså ........jeg lata ikke som akkurat.

Da begynte mamma og lese på alle medisinene mine, ikke på selve tablettene da, for der står det ikke så mye, men på det arket som ligger inni eskene. Jeg skjønner ikke at hun gadd, for det er ikke et eneste bilde på de arkene.
Nå var hun blitt sånn "legemamma", med sånn bestemt litt høy stemme snakker hun med pappa og forteller hva som er galt med magen min,
Noen av tablettene jeg har fått etter CAR-T har skylda sier mamma, og det må vi si i fra til legen.
Ikke til Henning-legen, for mamma sier at han tror fortsatt at han er i Afrika, og det gidder hun ikke forholde seg til, så vi må snakke med en av de legene som tror de er i Norge.......skjønner ikke så mye av det jeg....men mamma virker ganske bestemt.

Fredag dro pappa og jeg alene til sykehuset for mamma og Markus skulle på tur til Kiel med Barnekreftforeningen, mamma skulle jobbe litt og Markus skulle være med. Jeg kunne ikke være med denne gangen for jeg har for lave verdier, men vi skal reise når jeg blir bedre.

Heldigvis var det Ida-legen som var på jobb, og hun hørte på alt pappa hadde å si......,(egentlig sa pappa det mamma hadde å si da..,,......men sånn er det ofte her hos oss altså)
Jeg fikk noen nye tabletter og så kunne vi reise hjem...........og vet dere hva, da sluttet det å gjøre vondt i magen......
Når man ikke har vondt i magen, da blir man veldig sulten......og da spiser man....
Pappa laget mat til meg hele helgen og mamma var lykkelig på båttur. De siste dagen har jeg bare blitt i bedre og bedre form, og nå orker jeg masse.



I dag har jeg vært på Rikshospitalet og tatt benmargsprøve, det er for å se om krigercellene mine fortsatt er i kroppen og dreper kreftceller.........eller skremmer dem så de ikke tør å vokse noe mer inni meg. Så endelig skulle jeg til sovedoktoren igjen, det liker jeg.
Mamma er veldig rar på sånne dager, på begynnelsen av dagen er hun morsom og snakker med alle, så når jeg har tatt prøven og vi venter på svar, da blir hun stille og kvalm........."kvalm"......kanskje hun må lese på pillene sine også, mulig det er noe hun ikke tåler......

Vi måtte reise hjem uten svar på prøven, for a Liv ( jeg kaller a sheriff Liv), hadde ikke fått sett på prøvene mine, det liker ikke mamma. Så da pakket vi sammen og og satte oss i bilen, men vi hadde ikke
kommet så veldig langt før  vi så nummeret til Jochen på telefonen til mamma. Ikke kjør av veien nå da sa pappa........
Jochen satt på bussen på vei hjem fra jobben og hadde fått en SMS fra Sheriff Liv, der stod det at det ikke var en eneste kreftcelle i min benmarg.......

Mamma gråt og pappa smilte over hele ansiktet og jeg............jeg løftet armene over hodet og rocket litt.......endelig var alle glad igjen.

Vi bestilte pizza og dro rett hjem og bare slappet av........Theo og Stian var her sammen med oss.
Nå skal jeg legge meg og mamma sier at hun skal sove godt i natt.........hæ......jeg sover godt hver natt jeg.......

NB!  I morgen er det den internasjonale barnekreft dagen, og mamma skal servere kake og kaffe på sykehuset i foajeen kl 1100, så er du i nærheten kan du komme å si hei til mamma'n min.
Da får du sjalapankake (mamma siser det heter marsipankake), og kaffe og kanskje
får du en bamse også som du kan gi til noen du er glad i.

God Natt !!





Kommentarer

  1. En hilsen til kreften - good riddance, og hold deg vekk! Nemlig!
    Martin, du er den tøffeste jeg veit om - og det er jammen meg mammaen og pappaen din også! 🎉

    SvarSlett
  2. Mari Ann Halvorsen17. februar 2018 kl. 09:09

    Så herlig med kreftfri beinmarg!���� Æ juble ilag med dokker! Og Martin, da e d virkelig lov å rocke litt!��

    SvarSlett

Legg inn en kommentar